Tannkjøttsykdom: Les mer fra tannlegene hos Forus.

Hva er tannkjøttsykdom og hvordan oppdages det?

Tannkjøttsykdom er en vanlig, men ofte uoppdaget tilstand. Rundt halvparten av den norske befolkningen har en form for tannkjøttsykdom, uten nødvendigvis å være klar over det. I mange tilfeller utvikler sykdommen seg gradvis, uten tydelige symptomer i starten, noe som gjør tidlig oppdagelse utfordrende.

Gingivitt og periodontitt: Forskjeller og utvikling

Tannkjøttsykdommer deles grovt sett inn i to kategorier: gingivitt og periodontitt. Gingivitt er den mildeste formen og innebærer betennelse i tannkjøttet uten varige skader på støttevevet. Tilstanden er reversibel, og med god munnhygiene kan man gjenopprette normal tilstand.

Periodontitt er en videreutvikling av ubehandlet gingivitt. Her brytes støttevevet og kjevebenet som holder tennene på plass ned over tid. Nedbrytningen er irreversibel, og sykdommen utvikler seg ofte uten smerter i de tidlige stadiene. Dette gjør den vanskelig å oppdage uten profesjonell undersøkelse. Periodontitt klassifiseres i fire stadier, fra I til IV, basert på alvorlighetsgrad, samt tre grader av progresjon (A–C). Det er en av de hyppigste årsakene til tanntap hos personer over 45 år.

Vanlige symptomer: Blødning, dårlig ånde og løse tenner

Tidlige symptomer på tannkjøttsykdom kan være vanskelige å oppdage. Blødning fra tannkjøttet under pussing eller bruk av tanntråd er ofte det første tegnet. Friskt tannkjøtt er lyserødt og fast, mens betent tannkjøtt fremstår rødt, hovent og ømt. Dårlig ånde som ikke forsvinner, tannkjøtt som trekker seg tilbake slik at tennene ser lengre ut, eller løse tenner, kan indikere mer avansert sykdom. Puss fra tannkjøttet og endringer i bittet er også tegn på at tilstanden har utviklet seg. Smerter eller ubehag ved tygging forekommer som regel først i senere faser. Mange opplever likevel få eller ingen symptomer før sykdommen er godt etablert.

Når bør du kontakte tannlege i Stavanger?

Dersom man merker blødning fra tannkjøttet, tilbakegang av tannkjøttet eller at tenner føles løse, bør man oppsøke tannlege. Tidlig diagnose er avgjørende for å stanse utviklingen og hindre tap av festevev. Tannkjøttsykdommer kan utvikle seg i det stille, og derfor er regelmessige undersøkelser viktig for å avdekke endringer i tide. Ved Forus Tannhelse foretas det målinger av tannkjøttlommer samt røntgenundersøkelser som kan avsløre sykdom på et tidlig stadium. Jo tidligere sykdommen oppdages, desto større er sjansen for effektiv behandling og bevaring av tannhelsen. For de fleste er en årlig kontroll et fornuftig utgangspunkt, men hyppigere oppfølging kan være nødvendig for dem med risikofaktorer.

Vanlige årsaker til tannkjøttsykdommer

Flere faktorer bidrar til utviklingen av tannkjøttsykdommer, og kjennskap til disse er avgjørende for effektiv forebygging.

Plakk og tannstein som hovedårsak

Plakk er et mykt, klebrig belegg av bakterier som dannes kontinuerlig i munnen. Det legger seg på tennene og kan merkes med tungen eller skrapes av med negl. Dersom plakk ikke fjernes, forkalkes det over tid og blir til tannstein. Tannstein legger seg tett ved tannkjøttkanten og gir grobunn for bakterier som kan utløse betennelse. Verken plakk eller tannstein forsvinner av seg selv, og tannstein må fjernes profesjonelt for å unngå videre utvikling til sykdom.

Røyking, stress og hormonelle endringer

Røyking er en betydelig risikofaktor for utvikling av tannkjøttsykdom. Det påvirker både immunforsvar og blodsirkulasjon i tannkjøttet, og gjør det vanskeligere å oppdage betennelse tidlig. Stress påvirker kroppens hormonsystem, og økte nivåer av kortisol og adrenalin kan svekke immunforsvaret og øke risikoen for betennelsestilstander. Hormonelle endringer, spesielt under graviditet, menstruasjon eller overgangsalder, kan gjøre tannkjøttet mer mottakelig for irritasjon og betennelse. Dette kan forklare hvorfor enkelte opplever mer blødning eller ømhet i bestemte livsfaser.

Sammenheng med diabetes og svekket immunforsvar

Personer med diabetes har høyere risiko for å utvikle periodontitt, særlig ved dårlig blodsukkerkontroll. Redusert sirkulasjon og nedsatt immunrespons gjør det vanskeligere å bekjempe bakterier i tannkjøttet. Samtidig kan tannkjøttsykdom gjøre det vanskeligere å regulere blodsukker, og en negativ spiral kan oppstå. Også andre sykdommer som svekker immunforsvaret, som HIV eller autoimmune lidelser, øker risikoen for tannkjøttsykdom og gjør behandlingen mer kompleks.

Forebygging og daglige rutiner for god tannhelse

Forebygging av tannkjøttsykdom starter med gode daglige rutiner. Tannpuss bør gjennomføres to ganger daglig med fluortannkrem og fokus på området langs tannkjøttranden. Bruk av myk tannbørste og riktig teknikk bidrar til å redusere plakkdannelse og beskytte tannkjøttet. Tanntråd bør benyttes daglig for å fjerne bakteriebelegg mellom tennene. For personer med større tannmellomrom anbefales mellomromsbørster som tilpasses individuelt. Riktig størrelse og skånsom bruk er viktig for å unngå skade. Munnskyll med fluor og uten alkohol kan være et nyttig supplement til den mekaniske rengjøringen, særlig for personer med økt risiko for tannkjøttbetennelse. For optimal effekt bør munnskyll brukes på et annet tidspunkt enn tannpussen.

Betydningen av regelmessige kontroller hos Forus Tannhelse

Selv med gode rutiner hjemme er det viktig med jevnlige besøk hos tannlege. Tannstein som ikke fjernes, bygger seg opp over tid og kan bidra til utvikling av betennelse. En årlig kontroll hos Forus Tannhelse gjør det mulig å fjerne tannstein og samtidig undersøke tannkjøttets tilstand. Dybden på tannkjøttlommene måles, og røntgenbilder tas ved behov for å vurdere benstøtten. Pasienter med høyere risiko, som røykere eller diabetikere, får individuelt tilpasset oppfølgingsintervall.

Behandlingsmetoder hos tannlege i Stavanger

Ved påvist tannkjøttsykdom må det settes inn profesjonell behandling. Den vanligste metoden er grundig rens av tennene, både over og under tannkjøttkanten. For pasienter med dype tannkjøttlommer gjennomføres skalering og rotplaning, en dyprens som også glatter ut rotoverflaten for å hindre videre bakterievekst. Prosedyren tar vanligvis mellom 30 og 90 minutter, og lokalbedøvelse benyttes ofte for å sikre pasientkomfort. I alvorlige tilfeller der dyp betennelse og bentap er til stede, kan kirurgiske inngrep være nødvendig. Dette kan innebære at tannkjøttet løftes for å få tilgang til røttene, fjerning av tannstein i dype lommer, utjevning av bendefekter eller bruk av vevsregenererende materialer. Etter behandling følges pasienten opp med regelmessige kontroller, vanligvis hver tredje til fjerde måned. Tannkjøttets tilstand vurderes, og behandlingsplanen justeres ved behov. Veiledning om egenpleie gis også, da daglig innsats fra pasienten er avgjørende for et varig resultat.

Konklusjon

Tannkjøttsykdom er en alvorlig tilstand som kan utvikle seg ubemerket over tid. Tidlig oppdagelse gir de beste forutsetningene for effektiv behandling og forebygging av tanntap. Symptomer som blødning, dårlig ånde eller løse tenner bør aldri ignoreres. Forebyggende tiltak som grundig tannpuss, bruk av tanntråd og regelmessige kontroller er det viktigste man kan gjøre for å bevare et sunt tannkjøtt. Livsstilsfaktorer som røykeslutt, stressreduksjon og god blodsukkerkontroll spiller også en viktig rolle. Forus Tannhelse tilbyr både forebygging, diagnostikk og behandling av tannkjøttsykdom, tilpasset den enkeltes behov. Med riktig oppfølging og innsats kan tannkjøttsykdom holdes under kontroll og tannhelsen bevares gjennom hele livet.

‍